1. juli 2026 innføres en ny tollavgift på pakker fra land utenfor EU. For forbrukere som handler fra for eksempel kinesiske e-handelsplattformer, innebærer dette et tillegg på 3 euro per varepost. Avgiften gjelder pakker med en verdi under 150 euro, mens dyrere varer allerede er omfattet av tollavgifter.
Bak reformen ligger et mål om å skape mer rettferdig konkurranse for bedrifter i EU, redusere den raskt voksende strømmen av småpakker og miljøbelastningen denne medfører, samt styrke kontrollen av produkter som selges til europeiske forbrukere. Men hva blir de kortsiktige og langsiktige virkningene? Og hvem vil bli mest berørt?
Den nye regelen er først og fremst ment å styrke konkurransekraften til europeiske bedrifter. I dag konkurrerer mange av dem med aktører som importerer lavprisvarer fra land utenfor Europa og kan selge dem til svært lave priser.
En viktig forklaring er dagens tollregler. Forsendelser med en verdi under 150 euro har hittil vært unntatt fra tollavgifter, noe som har gitt utenlandske e-handelsaktører en betydelig fordel. Ved å utnytte unntaket har de kunnet tilby produkter til priser som mange europeiske bedrifter har hatt vanskelig for å matche.
Noen aktører har dessuten gått et skritt videre og delt opp større bestillinger i flere mindre forsendelser for å holde seg under grensen på 150 euro. På den måten har de kunnet unngå tollavgifter selv når den samlede bestillingsverdien har vært betydelig høyere.
EU ønsker nå å sette en stopper for denne typen ordninger. Målet er ikke bare å skape mer rettferdige konkurransevilkår på det europeiske markedet, men også å øke de offentlige inntektene. I 2024 ankom rundt 4,6 milliarder pakker til EU uten å bli pålagt tollavgifter. Selv om volumene forventes å avta når den nye avgiften innføres, anses reformen å kunne gi betydelige inntekter til medlemslandene.
Endringene vil sannsynligvis ikke stoppe der. Avgiften på 3 euro er bare et første skritt i EUs arbeid med å reformere tollhåndteringen for e-handel. Fra 2028 forventes den å bli erstattet av ordinære tollavgifter, noe som innebærer at dagens unntak for lavprisforsendelser gradvis vil bli faset ut. Målet er å skape et regelverk som bedre gjenspeiler den raskt voksende globale e-handelen.
Det kan dessuten komme flere avgifter. I fjor nådde Europaparlamentet og EUs ministerråd enighet om å innføre en spesiell håndteringsavgift for forsendelser fra land utenfor unionen. Nivået er ennå ikke fastsatt, men avgiften vil medføre ytterligere kostnader for pakker som sendes direkte til europeiske forbrukere. For varer som først går via lager eller distribusjonssentre innenfor EU, forventes avgiften å bli lavere. Forslaget forventes å tre i kraft mot slutten av 2026.
Hvem blir mest berørt?
Når de nye reglene innføres, vil det være både vinnere og tapere.
Sett fra et europeisk perspektiv kan endringen betraktes som et forsøk på å redusere avhengigheten av lavprisimport fra markeder utenfor Europa. For europeiske bedrifter skapes det en mulighet til å styrke sin konkurransekraft når prisforskjellen til utenlandske lavprisaktører reduseres.
Samtidig kan utviklingen få motsatt effekt for visse internasjonale selskaper. For å beholde sin posisjon på det europeiske markedet kan de velge å etablere lager, distribusjonssentre eller annen virksomhet innenfor EU. Hvis dette skjer, kan det føre til nye investeringer, flere arbeidsplasser og økte skatteinntekter i Europa.
Det finnes også potensielle miljøgevinster. En stor del av dagens lavprisforsendelser transporteres med fly og består av små enkeltpakker. Hvis volumene reduseres, kan også utslippene fra disse transportene reduseres.
På kort sikt er det imidlertid sannsynligvis forbrukerne som vil merke den største forskjellen. Produkter som i dag er billige å bestille fra utenlandske netthandelsplattformer, vil bli dyrere. Dette gjelder særlig kategorier som klær, motetilbehør og enklere elektronikk.
I en overgangsperiode kan det også bli vanskeligere å få tak i visse produkter. Det gjenstår å se om europeiske produsenter og forhandlere kan dekke etterspørselen i samme omfang. Til tross for at endringene har vært kjent i lengre tid, har investeringene i produksjonskapasitet og logistikknettverk i EU hittil vært begrensede.
Også eksportører som fortsetter å arbeide etter dagens forretningsmodeller, risikerer å bli rammet. Bedrifter som ikke tilpasser seg de nye tollreglene, kan få vanskeligere for å konkurrere når kostnadene stiger.
Transportselskaper og speditører vil også bli påvirket. Selv om antallet forsendelser går ned, må bransjen fortsatt håndtere tolldeklarasjoner for enorme mengder pakker. Dette innebærer økt administrasjon, større kompleksitet og høyere krav til effektive digitale prosesser.
Kan virkningene bli like store som i USA?
Hvor store virkningene blir, gjenstår å se. USA gir imidlertid et interessant sammenligningsgrunnlag.
Der ble det innført lignende regler i fjor, noe som førte til at antallet lavprisforsendelser fra land utenfor USA gikk ned med rundt 80 prosent. Bare en liten del av volumene har siden kommet seg igjen.
Utviklingen i Europa trenger imidlertid ikke å bli like dramatisk. En viktig forskjell er at den amerikanske tollgrensen tidligere lå på 800 dollar, mens EUs tilsvarende grense har vært 150 euro. Dermed omfattet reglene en betydelig større andel av importen i USA da de ble endret.
Det er også mulig at virkningen på forbrukerne blir mindre enn mange frykter. En avgift på 3 euro er tross alt relativt begrenset, særlig for produkter med høyere verdi. Noen forbrukere kan derfor velge å fortsette å handle som før. Samtidig kan eksportører velge å absorbere deler av kostnaden for å beholde sin konkurransekraft.
Til tross for dette tyder mye på at antallet direkteforsendelser fra land utenfor Europa vil gå ned. For enkelte budfirmaer kan den økte administrative byrden bli større enn den potensielle inntekten fra de aller minste forsendelsene.
En mulighet til å tenke nytt
Uansett hvor store virkningene blir, innebærer reformen en mulighet for både bedrifter og forbrukere til å tenke nytt.
Når prisfordelen ved lavprisimport avtar, får europeiske bedrifter større muligheter til å konkurrere på andre faktorer enn pris. Bærekraft, leveringsnøyaktighet, kundeservice og smartere logistikkløsninger kan bli viktigere konkurransefortrinn.
Samtidig øker kravene til effektiv planlegging. Treffsikre prognoser for etterspørsel, optimaliserte lagernivåer og mer avansert supply chain management blir avgjørende for å håndtere den nye situasjonen. Teknologien er allerede på plass for å støtte denne utviklingen, men bedriftene må være forberedt på å investere i den.
Alt i alt tyder mye på at de nye reglene vil fremskynde endringene innen både e-handel og logistikk. Bedrifter som importerer til EU må gjennomgå forretningsmodellene sine, samtidig som transport- og tollhåndteringen blir mer kompleks.
For europeiske bedrifter kan reformen samtidig skape nye muligheter. Hvis prisforskjellen i forhold til utenlandske lavprisaktører reduseres, kan konkurransen i større grad dreie seg om kvalitet, innovasjon og effektivitet. Hvor stor effekten blir, vil til syvende og sist avhenge av hvor raskt bedrifter, logistikkaktører og forbrukere tilpasser seg den nye virkeligheten.